Så, da jeg var liten hadde jeg en venn / stebror som
vi kan kalle Jonas.
Jonas var kul. Eldre enn meg, men likevel kom vi godt
over ens meste parten av tiden. Jonas hadde en "greie",
greia til Jonas var at moren hans var sinnssyk og faren hans var
alkoholiker, noe som førte til at han ble et barnevern-barn.
Han bodde hos oss, en barnevern-familie. Når jeg
sier det, så mener jeg ikke at vi var et fosterhjem, neida. Vi var
under behandling av barnevernet, hadde vært det så lenge jeg kan
huske. Vi var ikke videre glad i dem, som helt sikkert er noe av
grunnen til at vi lot Jonas bo hos oss og gjemte ham fra barnevernet
så godt vi kunne.
Så, denne natten gjemte vi oss, nede i hagen til den
gigantiske villaen min mor, jeg og store deler av min heller store
søskenflokk bodde i. Jeg husker det spesielt godt fordi vi var
kjempesmarte og skjulte oss i et tornekratt. Jeg var relativt ung, så
jeg skjønte ikke så mye av hva som egentlig foregikk, jeg viste
bare at jeg hatet barnevernet og alt det stod for.
Jonas virket som om han så på det som en blanding
av lek og kidnapping. Jeg tror ikke noen av oss forstod alvoret i
situasjonen hans.
Uansett, der lå vi mens vi strevde med å holde
kjeft, latter kilende på strupen, mens vi så på at to damer fra
barnevernet prøvde å tråkke ned i hagen i høye heler, i mørket.
Det var rett og slett komisk. Alt samtidig som min mor fulgte etter
dem og forsikret dem om at hun ikke hadde sett Jonas hele dagen.
Da de nærmet seg busken vi lå under, klarte vi å
snike oss ned en skråning og rundt huset, slik at vi kunne ta
syklene våre og sykle ut innkjørselen, mens de to damene snublet
rundt i gresset nedenfor.
Vi var ikke sikre på hvor lenge vi måtte bli borte,
dette var før det var normalt å ha mobiltelefoner, så vi syklet
nedover mot sentrum, et stykke, før vi slappet av og var sikre på
at vi ikke ble forfulgt.
Etterhvert kom vi til barneskolen som jeg gikk på, lekte vi
litt i klatrestativene og gikk litt rundt mens vi pratet om hvor
teite barnevernet var, og hvor teite foreldre var. Vi kom egentlig
bare frem til at alle var teite. Vi ble der bare et par timer før vi
bestemte oss for å dra hjem igjen.
Hjemme feiret vi at vi "vant" over
barnevernet med brus og godteri. Vi var veldig fornøyde med at vi
hadde klart å lure disse teite damene, min mor lo ganske godt og
gjorde narr av dem, mimet hvordan de hadde gått i hagen vår.
